Er det ikke vakert!! Dette er stede jeg har vokst opp. Men nå er det slutt, dette vil ikke lengre være det stede jeg reiser til når jeg skal besøke mine foreldre. Gården skal selges. Og det er litt trist, for det er jo dette stede jeg har bodd og kalt hjem største parten av mitt liv. Jeg var bare 2 år gammel da jeg flytta hit. Og jeg kjenner hver krink og krok på dette idyliske stedet. Det var her jeg lærte å sykle, kjøre moped, traktor og bil. Her brukte jeg mange timer på å bli en god jeger, jeg sneik meg runt hushjørnene med luft geværet mitt og jaktet på små fugl (ja, de gode tider da barna kunne jakt små fugl uten fare for fugleinfulensa). Og ikke minst alle de fantastiske trehyttene jeg byggde, ja bare på dette bilde skjuler det seg minst 3 forskjelige trehytter. Jeg brukte utallige timer på å leke i låven, ja da hoppa jeg i høyet og gravde dype ganger langt ned i høyet, jeg saumfarte låven hver gang katten hadde fått nye katunger. Ja, det var her jeg satte fyr på en gammal snøfreser med det resultat at jeg neste brant ned grasjen. Og inne på stue gulvet har jeg gravert inn navnet mitt i parketten. Ja det var et idylisk sted å vokkse opp.

Vel så veldig fælt er det ikke at mine foreldre sleger gården, det er nemlig lille broren min som skal overta. Så jeg kan jo komme på besøk når jeg vill.

Og det nye stede mine foreldre skal kjøpe er jo ikke så værst det heller. De flytter ikke lengre en til Kristiansand, og huset ligger bare 30-40 meter fra sjøen og det inneholder en badstue.

Det kjedeligste med dette salger er kansje det at jeg kan ikke bruke det at jeg er odelsgutt lengre når jeg er på skjekkeren.